I går. H. sov på sofaen, heilt utslitt etter ein føremiddag med barnet. A. leika på golvet. Eg sette meg i godstolen og tok fram datamaskina. A. kom pilande bort og ville trykke på knappane. Så oppdaga ho H. på sofaen, smilte eit lurt smil, og krabba bort til han i full fart. Vel framme ved sofaen lo ho, og byrja å pirke pappaen i nasen og munnen. H. søv godt, så han snudde berre det andre kinnet til, slik at A. kunne dra han i øyret, framleis medan ho lo, ein litt lur latter.
Så då har vi altså funne ut kva ho likar betre enn datamaskina: ein sovande pappa på sofaen.
Ei rørande fin historie, spør du meg!